1   55
10   65
0   47
2   61
2   37
2   62
2   79

En uke igjen

Mannen ligger henslengt i sofaen en meter fra meg. Om en uke er han nøyaktig 5504 kilometer unna i et lite tettsted i Connecticut, USA. Jeg skal bli gressenke i tre måneder. Igjen. Det blir rart at leiligheten er tom. Ingen der til å dra meg inntil seg midt i natten. Ingen latter som sprer seg utover leiligheten. Ingen som stjeler kyss mens jeg er helt fokusert på noe annet. Ingen å dele middagen med. Ingen som slenger klær fra seg på alle mulige plasser som jeg legger der de hører hjemme. Ingen som ser på meg når han ikke tror jeg får det med meg. Ingen som klimprer på gitaren. Ingen.

Han må være borte i 90 dager. Han kommer tilbake hit hvor han hører hjemme i juni. Man skulle tro at vi begynte å bli vant til dette nå. Men man blir aldri helt vant til å være borte fra den man elsker. Om det så er for en dag, en uke eller tre måneder. Det er like tungt hver eneste gang. Vi har begge blitt avhengig av hverandre. Nærheten. Jeg er evig takknemlig for at vi har muligheten til å bruke FaceTime. Selv om vi sitter på hver vår side av kloden kan vi fortsatt snakke sammen og se hverandre. Vi kan pleie kjærligheten litt.

Jeg skal nye disse siste syv dagene. Lagre kyssene, klemmene og kosen bakerst i hjernen sånn at jeg kan ta de frem når savnet trenger seg på. Heldigvis har jeg familie og venner i rundt meg som lar dørene stå åpne hvis jeg trenger det. Akkurat der syns jeg mer synd på han. Han reiser fra familien sin, det kjæreste han har. Jeg gleder meg allerede til jeg kan hente han på flyplassen i begynnelsen av sommeren. Spørs om jeg kommer til å nesten løpe svigermor over ende denne gangen og.

For dere som er ny her skal jeg skrive et innlegg senere som forklarer hele grunnen til at A må dra. 

Share:

6 Kommentarer

  1. Tove Prue
    8. mars 2018 / 13:12

    Ååå, du skriver jo så bra! Har tårer i øynene! Vi får bare stå på og prøve få tiden til å gå fort, så er han hjemme igjen for å bli for godt!

    • Sunniva Prue
      Forfatter
      8. mars 2018 / 13:36

      Tusen takk! Ja, håper tiden flyr av sted!

  2. Ann Reidun Nordvik
    8. mars 2018 / 14:46

    Blir så trist og rørt på dine og Alex sine vegne…. En følelsesmessig berg og dalbane for oss nærmeste også…Nå må dere snart få slippe denne uvissheten, slik at dere får begynt på selve livet sammen. Kjempeglad i dere begge to ❤️

    • Sunniva Prue
      Forfatter
      8. mars 2018 / 14:48

      Mamma ❤️ Vi er kjempeglad i deg også!

  3. Anne Innerdal
    8. mars 2018 / 17:59

    Hei Sunniva, du skriver så fint. Du kjenner ikke meg men jeg kjenner din mor veldig godt. Vi var gode lekekamerater når hun var på besøk hos din oldefar og oldemor på Skogstad. Du ligner veldig på moren din😊 Ønsker dere lykke til i fremtiden, måtte hell og lykke følge dere💕 hilsen tremenning til mammaen din.
    Anne Innerdal

    • Sunniva Prue
      Forfatter
      8. mars 2018 / 19:58

      Tusen takk for en fin kommentar ❤️ Du er ikke den første som sier at vi ligner på hverandre ☺️ Skal hilse mamma!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *